Ti grunner for å spise mer

vegetarisk mat

Tekst: Bonnie Liebman (Originalt på engelsk)

” Det vitenskapelige grunnlaget anbefaler sterkt frukt og grønnsaker som beskyttende elementer for all slags kreft i tarmer, innvoller og mage og all kreft som er relatert til røyking”,sier Tim Byers, professor i Forebyggende Medisin ved Universitetet Colerado Helseforsknings Senter i Denver. Det inkluderer kreft i lungene, tykktarm, mage, munn, strupehode, spiserør og blære. Og en nylig undersøkelse viser at lycopene – et karotenoid i tomater og tomatsaus – kanskje beskytter mot prostatakreft.

Det er ikke helt klart hvordan frukt og grønnsaker kanskje kan redusere kreftrisiko. Det kan være fytokjemikaler – ting som karoten, vitamin C og E, selen, flavonoider og fenol.

Det er også beviser for at fiberrikt korn som hvetekli, kan redusere kreftfaren. ”Fiber har en gunstig effekt i forebygging av tykktarmskreft,” sier David Jenkins, en fiberekspert ved Universitetet i Toronto. Og pasta, ris og annet korn kan erstatte animalsk mat – rødt kjøtt, spesielt- som kan redusere risikoen for visse typer kreft..

”Menn som spiser rødt kjøtt som hovedrett fem eller flere ganger i uken, har fire ganger større sjanse for å få tykktarmskreft enn menn som spiser rødt kjøtt mindre enn en gang i måneden,” sier Edward Giovannucci ved Harvard Medisinske Skole. Hans studie av 50.000 mannlige helsearbeidere, viste også at de som spiste mye rødt kjøtt hadde dobbelt så stor sjanse for å få prostatakreft.

Dette er bare ett studie. Når man ser på andre, så sier Lawrence Kushi ved Universitet i Minnesota at, ”bevisene stemmer ganske godt overens med at rødt kjøtt assosieres med en høyere risiko for tykktarm- og muligens prostatakreft”.

Men til og med magert rødt kjøtt ser ut til å øke risikoen for tykktarmskreft. ”Det kan være karsinogenet som skapes når kjøtt blir kokt eller eller stekt på sterk varme, eller noe annet i kjøttet,” spekulerer Willett.

2.Hjertesykdommer

En plantebasert diett med masse frukt og grønnsaker kan redusere faren for hjertelidelser. I de siste 20 årene har hjertespesialister anbefalt å kutte ned på mettet fett og kolesterol, mens planter kan beskytte hjertet på andre måter. Blant disse er:

* Oppløselig fiber: ”For å redusere risikoen for hjertelidelser, så kan man f.eks. spise mer bønner, erter, havre og bygg,” sier Jenkins, fordi deres ”klebrige” oppløselige fibre ser ut til å redusere kolesterolet.

* Folinsyre: ”Beviset for at folinsyre reduserer risikoen for hjertelidelser, er ganske sterk,”sier Willett. Folinsyre, et B-vitamin, senker nivået av en skadelig aminosyre som kalles homocysteine. ” Og frukt og grønnsaker er en hovedkilde til folinsyre,” legger han til.

* Antioksidanter:Det er voksende beviser for at LDL (”skadelig”) kolesterol skader blodårene bare når det har blitt oksydert (kombinert med oksygen). Det er derfor forskere tror at antioksidanter som vitamin E kan beskytte hjertet. Og mange av fytokjemikaliene i frukt og grønnsaker er antioksidanter.

* Skvise ut mettet fett: Hvis man spiser mye planteføde, så er det rett og slett mindre plass til mettet animalsk fett som tetter blodårene.

3. Slag

”Det er mange beviser for at frukt og grønnsaker er gunstig med tanke på å redusere risikoen for slag,” sier Willett. For eksempel, i et studie av 832 middelaldrende menn over en periode på 20 år, så viste det seg at risikoen for slag var 22% lavere for hver tredje servering av frukt og grønnsaker som mennene spiste hver dag. Igjen, ingen er sikre på om det er kalium, magnesium, fiber eller andre komponenter i frukt og grønnsaker som hindrer at blodårene i hjernen tettes.

4. Tykktarmsbetennesle & Forstoppelse

Korn med mye fiber -særlig hvetekli – kan forbygge forstoppelse. Det er ikke uvesentlig i et land som Amerika, hvor det brukes millioner av kroner hvert år på avføringsmiddel.

Tykktarmsbetennelse er også vanlig. Omtrent 30 -40 % av befolkningen over 50 lider av det, selvom de færreste har symptomer på det. Andre opplever blødninger, forstoppelse, diarré, oppblåsthet, smerter eller tykktarmsbetennelse ( det er når poser – eller diverticula- blir betent).

”I våre studier, er det helt klart at fiber både fra kli, frukt og grønnsaker er beskyttende,” sier Willett. Menn som spiste minst fiber (13 gram eller mindre om dagen) fikk tykktarmsbetennelse dobbelt så ofte enn menn om spiste mest fiber (minst 32 gram eller mer om dagen).

5. Andre lidelser

Planterik føde kan også forebygge andre sykdommer:

* Flekker på netthinnen: et karotenoid kalt lutein - som det finnes mye av i grønne blader – kan være med på å forbygge forringelse av netthinnen som fører til blindhet hos eldre mennesker. ”Vårt studie viser at mennesker som spiste spinat eller grønne grønnsaker to til fire ganger i uka halverte risikoen for flekker på netthinnen sammenlignet med dem som spiste det mindre enn en gang i måneden,” sier Johanna Seddon ved Havard Medisinske Skole.

* Defekte nervetråder: Folinsyre kan redusere risikoen for ryggmargsbrokk og andre medfødte nevrologiske defekter. Folinsyre fra mat ( for det meste fra frukt og grønnsaker) kan også redusere risikoen.

* Diabetes:”Vi har registret en lavere risiko for å få diabetes i voksen alder blant mennesker som spiser mer helkorn,” sier Willet.

6. Sikrere mat

Noen av dødelige sykdommene kommer til kroppen via animalsk føde.” Kjøttdeig er den hyppigste kilden til E. Coli 0157:H7. Fjærfekjøtt bringer med seg salmonella og campylobakter (en type bakterie), og inntaket av rå skalldyr har forårsaket infeksjoner med vibrio vulnificus (bakterie),” sier David Swerdlow ved Senteret for Skadekontroll i Atlanta.

All rå mat – inkludert frukt og grønnsaker – kan inneholde skadelige bakterier.”For eksempel, nylige utbrudd av salmonella har vært forårsaket av honningmelon, tomater og alfalfaspirer,”sier Swerdlow. Men kjøtt, sjømat og fjærfekjøtt er de verste synderene når det gjelder sykdom forårsaket av mat.

7.Omgivelsene

”Våre matvaner har en enorm effekt på planeten vår,” sier Jenkins.”Å spise dyr ville ikke skadet omgivelsene hvis det ble gjort i mye mindre målestokk,” forklarer Alan Durning, lederen av den Nordvestlige Oppsynsregionen i Seattle.

”Moderene kjøttproduksjon involverer en intensiv bruk – og ofte misbruk – av korn, vann, energi og beiteområder,”sier Durning. Han viser til følgende eksempler:

* Vannforurensning: Gjødsling og avløpsvann fra krøtterkve, kyllingfabrikker, og fra andre foringssystemer, kan forurense vannforsyninger.

* Luftforurensning: Tretti millioner tonn metan – en gass som bidrar til global oppvarming – kommer fra kloakkdammer eller dynger..

* Nedbryting av jordsmonnet: Nærmere 40 % av verdens – og mer enn 70 % av den amerikanske – kornproduksjon er fór til husdyr. For hver ½ kg med kjøtt, fjærfekjøtt, egg og melk som produseres, så vil åkrene miste omtrent 2 ½ kg matjord.

* Vannforbruk: Halvparten av korn og høy som brukes som fór til storfe er dyrket på mark med vanningsanlegg. Det kreves omtrent 1755 liter vann for å produsere ½ kg kjøtt.

* Energiforbruk: Det kreves omtrent ti ganger mer energi for å produsere og transportere dyr fremfor grønnsaker.

* Overbeiting: Omtrent 10% av ufruktbar jord i Vest Amerika har blitt omdannet til ørken av storfe. Men, noe av områdene kunne ikke vært brukt til noe annet.”Dette er grunnen til at mine argumenter ikke er for vegetarisme, men for at mennesker skal redusere inntaket av animalske produkter,”sier Durning.

8. Kostnader

Det er klart man kan bruke masse penger på gourmétmat. Men alt fra squash til søtpoteter er simhelthen litt av et kupp prismessig. Og de lave prisene på grønnsaker viser seg når man spiser ute. På kinesiske, indiske og de fleste andre restauranter, er vegetarmaten vanligvis billigere enn kjøtt, fisk og fjærfe.

9.Dyrenes forhold

Det er ubehaglig å tenke på at før vi slakter dem, så blir de dyrene vi spiser ofte alet opp og transportert under helt umenneskelige forhold.

Den viktigste grunnen til å ha et plantebasert kosthold, er at det smaker godt. De fem grønnsakene som amerikanere spiser mest av er pommes frites, tomater ( for det meste som saus eller ketchup), løk, isbergsalat og andre poteter.

Men hvis de fleste amerikanere tar mindre kjøtt, sjømat og fjærfe på middagstallerkenen sin, så ville hverken de selv, eller de fleste restauranter vite hva det kan erstattes med. Man må gå til etniske restauranter for å få servert interessant plantebasert kost. Det er ikke tilfeldig at etniske restauranter vet hvordan de skal få vegetarmat til å smake godt. ”Heldigvis, så er det et vell av erfaringer rundt omkring i verden, fordi nesten alt tradisjonelt kosthold er plantebasert,” sier Willet.

Men nå har kanskje italienske, meksikanske og andre etniske restauranter blitt så amerikanisert at grønnskakene deres i storgrad har blitt erstattet av kjøtt og ost. Og det er synd. I Asia og Middelhavslandene er det en form for kunst å tilberede frukt og grønnsaker. Italienerne, f.eks., de har ikke voldsomme mengder med kjøtt og ost på pizzaer. Jeg spiste nylig en pizza med sprø, tynn bunn på en tradisjonell italiensk restaurant, uten ost – bare med frisk basilikum, tomater og hvitløk. Det var helt nydelig.